London med Toppidrett fotball 2010

Dag 1.

Lenge har det vært snakk om en fotballtur for oss på toppidrett fotball, men det har aldri blitt noe av. Så når vi fikk beskjed om at det kanskje skulle bli tur i år, tenkte jeg at det skulle bli slik som tidligere år. Med en ny, engasjert lærer, Jonas Bang ble denne turen endelig noe av! Sammen med Elin jobbet han for å få oss til London, noe vi er utrolig takknemlige for. Jeg hadde en flott tur med mange flotte opplevelser som jeg sent vil glemme, samtidig som turen styrket samholdet i gruppa.

Siden jeg reiste ned torsdagen før de andre, møtte jeg de på Gardermoen på fredagsmorgenen. Vi sjekket inn, og som vanlig måtte jeg ta av meg hundrevis av armband, øredobber, sko, belte, klokke og andre duppeditter før jeg kunne spurte inn på taxfree. Det ble brukt litt penger der. Etter en stund med shopping, så de andre, selvfølgelig ikke jeg, seg lei, og vi gikk for å slappe litt av. Vi satt oss på Pizza Hut, tok en matbit og spilte kort. Etter en stund ble jeg lei av å vinne så mye, men heldigvis var snart flyet klart til boarding, så vi kunne pakke sammen. Forventningene var store, og det var få av oss som hadde vært i London før, så vi gledet oss! En kort flytur var alt som var igjen før vi nådde reisemålet.
 

Merkelig at flyplassen i London er utrolig lik de norske flyplassene, tenkte jeg mens jeg sakte men sikkert steg ut av flyet. Bagasjen kom fort, og vi gikk videre for å kjøpe togbilletter. Når vi alle hatt stått i kø en stund, fant Elin ut at hun ikke orket å stå så lenge i kø, så hun kjøpte liksågodt billetter til hele hurven! Da fikk vi fortgang i ting, og kunne slappe av på toget. Vi kjørte forbi både fine og dårlige strøk, og kunne skimte Big Ben langt der borte, samt pariserhjulet. Egentlig var det nok å se de fra toget, og heller bruke tiden vi hadde i London på severdigheter som faktisk er spennende! Endelig fremme, og endelig den første McDonald’s på turen. Der ville vi nok tilbringe mye tid.
 

Jeg, Maren, Kristine, Sandra og Susanne sprang bort til den nærmeste taxien som skulle frakte oss til hotellet. Taxiene så ut som gamle bobler, og det var ett sete fremme, og en sofa bak. Noen av oss satt på planker som man kunne ta ut fra veggen, litt slik som kinostoler, bare mindre behagelig. På turen gjennom London kunne vi se Hyde Park, som ingen ende hadde. Treetasjers busser, og store bygg. En utrolig fin by, med mye å se på. Vi kom frem til hotellet, og tross et litt merkelig personale, som ikke helt så ut som de visste at vi skulle komme, ble vi tilslutt plassert i leiligheter. Jeg, Maren, Karianne og Renate lå sammen på rom. Leilighetene vi lå i var veldig fine, og vi hadde stor plass.
 

SHOPPING. Endelig shopping. Jeg vil si det var ren lykke å se nedover kilometer etter kilometer med butikker. Vi jentene sprang bort til nærmeste butikk, Karianne jogget litt lenger bak. Vi rev med oss plagg etter plagg, og så mye folk som det var på Primark, var det null mulighet for noe prøving. H&M, Nike, Bik Bok, Primark, Puma, Top Shop osv, paradis. Etter langt om lenge, og lenger om langt tok vi igjen to lærere med godt humør. Elin og Jonas hadde tilbringt dagen på en irsk pub, som tydeligvis hadde falt i smak. Vi er alle glad i lærere som kan ha det litt gøy. Vi dro alle sammen videre til KFC, en plass som ligner på McDonald’s, men som i hovedsak bare selger kylling. Etter å ha slengt alle posene fra meg, var det godt med litt mat. Siden noen av guttene ikke var i shoppinghumør, utrolig nok, måtte de hjelpe til å bære poser.
Når vi hadde tatt undergrunnen, som vi tok hvor enn vi skulle, tilbake til hotellet, kunne jeg tømme alle posene med nye klær på senga! Deilig å vite at man har fått noe ut av dagen.
 

Dag 2.

Omvisning på Wembley. Hadde aldri trodd jeg skulle få se Wembley. En fotballstadion som er den engelske nasjonalstadion for fotball. Eieren er The Football Association og stadion brukes til mange idrettsarrangement og konserter. En stadion som rommer 90.000 personer, har 2618 toaletter og har en fantastisk gressmatte, er noe en hver fotballfan ville likt å se. Vi ble delt i to grupper, og vi fikk en veldig flink guide. Selv om han var Chelseafan, kunne jeg leve med det. Han var glad i å spøke med Norge, men nevnte ikke noen av de kvinnelige prestasjonene våre, som ikke England har vært like gode i.
Det var utrolig stort, både garderobene og selve bygget innvendig. En fullsatt Wembley hadde vært en opplevelse. Når vi var ferdig med omvisning tok vi tilslutt noen bilder, og tok undergrunnen til byen.
 

Mer SHOPPING. Kortet sa svisj, svisj. Etter hvert tenkte jeg et øyeblikk at nå er det kanskje nok, men la den tanken fort fra meg. Vi var noen jenter, pluss Elin, som forvillet oss inn på en bitteliten restaurant i en gate. Det var plass til ca 10 stk, så den var veldig liten. Etter litt mat dro jeg og Sandra inn til byen igjen. Eneste problemet var at vi ikke viste hvordan retning byen var, og ble overlykkelige når vi fikk øye på en sykkeltaxi! Selv om det virket som sjåføren vår var meget sliten etter noen minutter, koste vi oss, og endte tilslutt opp på Nike store. Det gikk jeg til anskaffelse av de kuleste joggeskoene noen sinne, og Sandra kjøpte en Premier League fotball, som hun er veldig glad i! Vi traff på Renate, og gikk videre sammen med henne.
På kvelden slappet vi bare av, og spiste nok en gang på McDonald’s. Pliktoppfyllende elever som vi er, var vi i seng rundt 11.
 

Dag 3.
 

Fotballkamp! I dag skulle vi på fotballkamp, men først måtte vi ha i oss litt frokost! Jeg, Renate og Karianne spiste en ordentlig english breakfast, med egg, bacon og bønner! De andre hadde tatt frokosten på Starbucks, og etter en Frappuchino sammen med dem, gikk vi til undergrunnen.
Vi tok undergrunnen litt bortfor fotballstadion, og Remo fikk ett uhyggelig møte med en Birmingham fan. En man i ca 50 alderen og hans sønn kom med trusler som fikk Remo til å skjelve, men heldigvis var det harmløst. Selv om den unge gutten stirret Remo til skrekk, lot han det gå med stirring. Kampen vi skulle se var Fulham - Birmingham, og for å komme til stadion måtte vi gå ett stykke ved siden av en uttørket elv. Strøket vi gikk forbi var litt mer ”shabby” en de vi tidligere hadde sett, noe som tydet på at det var en fattigere del av landet. Remo fikk øye på to jenter som var ute på gresset, og måtte selvfølgelig ut på sjekkern. Maren skulle springe opp til stadion, og trynte rett i gjørma. Noen av oss gikk til anskaffelse av Fulham drakt med vårt eget navn på, dessverre er ikke Thorsteinsen verdens korteste etternavn, så det tok litt tid. Etter en ganske lang pølse, litt brus og titting rundt omkring kunne vi gå inn å sette oss. Vi ble plassert bak målet til Birmingham i første omgang, og det gjorde oss nok ingenting. Joe Hart er ikke akkurat noe stygt syn, for å si det sånn, god i fotball er han og. Selv om det var Joe som var ”in our hearts” fikk vi nok øye på kjempen Brede Hangeland på andre siden av banen. Jammen bra han er så høy, så vi kunne følge med litt dær også.
 

Kampen var spennende, og hadde noen døde perioder. Etter ett klønete selvmål fra Fulham lå de under, men klarte å komme seg, og vant tilslutt kampen. Heldigvis for oss, var Brede i godt humør, og ivrige fans som vi var, ventet vi omtrent en time etter kampen for å få møte han. Blid og koselig, og med en datter søt som sukker tok han godt imot oss, og vi fikk tatt noen bilder med han. Godt fornøyd tuslet vi tilbake til undergrunnen. I kveld var siste kvelden før avreise, og vi skulle kose oss.
 

Vi måtte selvfølgelig pynte oss litt før kvelden, og etter en times tid ble Karianne utålmodig og skyndet på oss. Vi var en gjeng som gikk til en kinarestaurant for å spise. Tross en meget inkompetent kelner, som ikke viste forskjell på vann og cola, og som ikke helt skjønte det med at tips faktisk er frivillig, hadde vi en trivelig kveld. Erik, Remo og Thomas var flinke til å tulle og tøyse med kelneren, men det så ikke ut som han ble i noe bedre humør allikevel. Da de prøvde seg på en jentekelner gikk det fort andre veien, og de lærte seg både kinesisk og japansk. Da vi hadde tipset i altfor store mengder gikk vi bortover til bowlinghallen, der vi møtte de andre. Guttene og jentene spilte mot hverandre, og tross mange flinke bowlere, måtte vi se oss slått av guttene. Noe må jo de også være gode i. Etter en liten samling på rommet til en av de andre, gikk vi stille og rolig og la oss, uten noen klager fra andre hold.
 

Dag 4, avreise
 

Joggetur! Spreke ungdommer som vi er, tok vi oss en joggetur mandagsmorgenen. Eller den spreke delen av oss tok oss en joggetur i Hyde park. Med ender plaskende rundt dammen i midten av parken, grønt gress og nydelige statuer, var det en riktig idyllisk joggetur. Etterpå dusjet vi, pakket koffertene og var klare til hjemreise. Taxfree og andre butikker ble selvfølgelig besøkt før vi endelig kunne fly hjem.

Oppsummering
Er utrolig takknemlig for jobben Jonas og Elin har gjort, og for hele opplegget de har satt i stand for oss. Har hatt en utrolig flott tur, med mange gode opplevelser. De er også to lærere det er veldig lett å være sammen med, og som jeg er veldig sikker på at alle trives sammen med! Turen var ikke for skolerelatert, men heller ikke for fri. Hensikten var å få oppleve fotballrelaterte ting, og det fikk vi virkelig. Wembley er noe jeg alltid kommer til å huske, og synes det var utrolig morsomt å få oppleve. Tross litt mye klær, og litt mye gjeld til mamma er jeg fornøyd med alle innkjøpene jeg har gjort, og misfornøyd med de jeg ikke gjorde! Jeg har kost meg med resten av gruppa, og synes vi alle kommer godt overens. Jeg vil takke for en super tur, som jeg håper flere klasser etter oss får oppleve! Ett fotballminne for livet.
 

Skrevet av Katinka Thorsteinsen